Mange kommuner og offentlige organer har kommet langt med å stille krav for å holde kriminelle ute fra kontraktene fikk vi høre på SMSØ’s seminar på Arendalsuka. Men klarer vi å følge det skikkelig opp?

Flere av innlederne pekte på at det er gledelig at over 170 kommuner har vedtatt regler for å holde kriminelle ute fra kontraktene. Det samme har flere statlige innkjøpere og en rekke private entreprenører. Spørsmålet er om vi klarer å etablere et system for å finne de som prøver å lure systemet.

Kjærsti Theodorsen (innkjøper Øvre Romerike) fortalte om hvordan ØRIK har innført stedlig kontroll som første tiltak der det er risiko. De har sluttet med massiv dokumentasjonskontroll, der de likevel fant lite. I stedet gjør de en risikovurdering der de samarbeider bl.a med Skatteoppkreveren og Skatteetaten. Dette har vist seg nyttig.
– Fortsatt er vi best på den lovbestemte oppfølgingen. Det gjenstår en del før vi er i mål med oppfølgingen på tilleggskrav som f.eks lærlinger og faglærte, fremholdt Theodorsen.

Beatrice Dankertsen Hennyng (KS Advokatene) ga oss en oversikt over hvor langt kommunenes kontrollansvar går.
–Alle krav som stilles må følges opp. Samtidig skal kommunene ikke overta politiets og kontrolletatenes rolle. Allerede når det kommer til stedlig kontroll er dette noe som det ikke er hjemmel til, men som man må kontraktsfeste i hvert tilfelle slik ØRIK har gjort. Hennyng viste også til at det kommer en ny veileder på kontraktsoppfølging i høst, noe også arbeidsminister Anniken Haugli så frem til.

Jon Sandnes (BNL) og Per Skau (Fellesforbundet) var opptatt av å få til en god arbeidsdeling og en kontraktsoppfølging som fungerer. Sandnes ga gode ord til ØRIK, som har en oppfølgingsstrategi. De vet hvilken type leverandører de ønsker å handle med, og sørger for å etterleve det. Per Skau var klar på at «alle ikke kan gjøre alt». Kontrolletatene har sine områder de er eksperter på innen f.eks skatt og HMS. Kommunene må imidlertid ha så god kontroll at de kan gi kontrolletatene beskjed når det foregår lovbrudd. Samtidig er det neppe andre enn kommunene som kan følge opp f.eks krav til lærlinger og faglærte slik situasjonene er i dag.

Øivind Strømme (Skattedirektoratet) og Dag Strømsnes samtalte bl.a om nytten av åpne næringslivsdata og bruken av teknologi.

Også i den politiske debatten kom det frem flere interessante synspunkter, selv om det ikke var mulig å komme frem til en fiks ferdig løsning i løpet av de 90 minuttene som seminaret varte.

Til sammen synes det å være et godt grunnlag for å få på plass en god kontraktsoppfølging og en god arbeidsdeling, både på den lovbestemte påse-plikten og på tilleggskravene.

Seminaret og debatten kan du se her skatteetat.aventia.no/no/archive/6

Behovet for styrket ID-kontroll ble godt belyst på «Svarte natta» i Arendalsuka. Men hvor ble det av løsningene fra politikerne?

Marit Bjørndal fra Servicesenter for utenlandske arbeidstakere innledet om hvordan èn arbeidstakeres identitet kan brukes av 5-6 svart avlønnede personer samtidig. Dette gir kriminelle bakmenn mulighet til å skjule svart økonomi og tappe staten for urettmessige velferdstjenester. Hennes svar er at vi trenger et sterkt ID-kort med søkbar biometri for å komme ID-karusellene til livs.

Dette ble støttet fra flere hold i debatten, bl.a fra Idar Kreutzer (Finans Norge) og skattedirektør Hans Christian Holte.

Holte trakk frem flere forhold som må på plass

1. Én person, én identitet i Norge
2. Enhver som har fått tildelt et norsk identitetsnummer, i form av et d-nummer eller et fødselsnummer, skal gis mulighet til å dokumentere på en troverdig måte at han er rette eier av identitetsnummeret fysisk og digitalt, for å ivareta grunnleggende behov.
3. Alle med et norsk identitetsnummer skal oppleve trygghet for at ingen andre skal kunne overta identiteten. Ingen med norsk identitetsnummer skal utsettes for ID-tyveri.
4. Ingen skal kunne operere med falske eller fiktive identiteter i Norge

Dette betyr at vi har behov for et sterkt ID-kort for alle som har et ID-nummer i Norge.

https://www.skatteetaten.no/presse/nyhetsrommet/okt-samarbeid-for-id-sikkerhet/

Med hjelp av et plutselig regnskyll på utendørsscenen i Bakgården kom det ikke godt nok frem at det nasjonale ID-kortet ikke vil løse disse utfordringene slik det er planlagt nå. Det sterke ID-kortet med søkbar biometri må gis til alle som har et ID-nummer i Norge, ikke bare til de som har et norsk pass.

Dermed kom det heller ikke lovnader fra politikerne om hvordan vi skal hindre kriminelle bakmenn i å misbruke ekte og kontrollerte identiteter.

Svarte natta ble avsluttet med en konsert med Unni Wilhelmsen, Sol Heilo og Hanne Mari Karlsen, til glede for et fulltallig og regnvått publikum i Bakgården i Arendal.

Spørsmålene til debatt var: Har vi glemt svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i debatten om identitet og ID-kontroll? Hvordan kan vi hindre at kriminelle bakmenn misbruker andre personers kontrollerte identiteter for å utnytte utenlandsk arbeidskraft, skjule skattekriminalitet, skaffe seg tilgang til lån, trygd og velferdstjenester? Hvordan kan jeg vite at du er den du sier du er, og hvordan kan du bevise din egen identitet? Trenger vi et sterkt ID-kort med søkbar biometri? Vil det nasjonale ID-kortet løse utfordringene, eller trenger vi andre løsninger?

Deltakere i debatten var : Trude Tinnlund (LO), Nina Melsom (NHO),Idar Kreutzer (Finans Norge) Kjersti Monland (ytelsesdirektør NAV), Atle Roll-Matthiesen (Politidirektoratet), Hans Christian Holte (skattedirektør), Maria Aasen-Svensrud (Ap), Margret Hagerup (H). Du kan se opptak av debatten på skatteetat.aventia.no

For tredje gang inviterte vi til skattejakt under Arendalsuka. Det tok helt av. Over 250 barn letter etter tyvene som stjal ordførerens skatt i Arendal.

Underveis lærte de litt om hva skatten brukes til. De møtte en brannmann, politi, sykepleier og selvfølgelig ordføreren. Alle disse fikk ikke gjort jobben sin når skatten var borte. Russen var bekymret for finansiering av skolebøker for fremtidige studenter. Bakeren fortalte barna at ikke alt hun solgte brød for gikk i hennes egen lomme, men en del gikk til skatt, slik at vi spleiser på velferdsgoder.

Stor entusiasme

Ved målgang fikk barna en matboks med 10 sjokolademynter. 3 av myntene måtte de levere tilbake for å dele med andre. Barna fikk velge om de skulle dele med politiet, sykehuset, flyktningene, skolen, tyvene eller de gamle.

Politiet fikk klart mest, og enkelte barn ble så revet med at de ga bort alle myntene sine. Da de plutselig oppdaget at de ikke hadde penger igjen, ble de ganske lei seg. Sikkert på lik linje med en voksen som har opplevd 100% beskatning.

Heldigvis løste det seg da ordføreren delte ut litt av sine skattepenger etter at han hadde fått tilbake skatten sin.

God hjelp

For å få gjennomført et så stort arrangement er vi avhengige av god hjelp. Det fikk vi fra skatteveilederne i Skatt sør. En stor takk til dem for det.

Bare hver tiende nordmann har handlet svart de siste to årene, men innenfor renhold og vedlikehold av hus er det en økende tendens til kjøp av svart arbeidskraft. Det viser en spørreundersøkelse gjort av Opinion for Samarbeid mot svart økonomi og Skatteetaten.

– Det er svært positivt at vi ser at færre enn noensinne oppfatter at de har handlet svart. Det viser at befolkningen ønsker å handle hvitt, men at det fremdeles er utfordringer, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

– Et problem er at det i dag er for vanskelig for den jevne forbruker å vite hvem som er seriøse. Derfor ønsker vi å gi forbrukerne innsyn i flere opplysninger om skattemessige forhold, for å gjøre det enklere å sjekke om bedriftene oppfyller forpliktelsene overfor velferdsstaten.

Aldri tidligere har så få oppgitt at de har handlet svart. Ti prosent sier at de har kjøpt svart arbeid, dette er ned fire prosentpoeng fra samme undersøkelse i 2016 og en halvering i forhold til 2011-tallene.

Kjøp av vaskehjelp trekker ned

Det er tre typer oppdrag som skiller seg ut negativt i undersøkelsen. Det er vaskehjelp/renhold, hvor 29 prosent av de som kjøper slike tjenester selv oppfatter at de har handlet svart. Barnepass og annen hjelp i hjemmet følger med 24 prosent. Mens vedlikehold av hus i form av maler- og snekkerarbeid ligger på 13 til 16 prosent utbredelse.
8 prosent oppgir at de har kjøpt vaskehjelp/renhold, 8 prosent malertjenester, mens 18 prosent oppgir å ha kjøpt snekkertjenester og 3 prosent barnepass og annen hjelp i hjemmet.

Svart arbeid smitter

Av de som har handlet svart de to siste årene, regner 23 prosent med å kjøpe svart arbeid igjen i løpet av det neste året. Tilsvarende er det 3 prosent av de som bare handler hvitt som regner med å handle svart, dersom de får tilbud om det.
– Svart økonomi undergraver velferdssamfunnet og det seriøse arbeidsliv. Alle som forsvarer vår velferdsmodell som blant annet inneholder gode og trygge barnehager, gratis skole og et kompetent helsevesen, har derfor en interesse av at arbeid utføres hvitt og at arbeidslivets lover, regler og avtaler følges, sier Unio-leder Ragnhild Lied. – Det er derfor gledelig å se at utviklingen går riktig vei, men vi må hele tiden prioritere kampen mot svart økonomi, sier hun.
Unio er sammen med LO, NHO, YS, KS deltakere i Samarbeid mot svart økonomi sammen med Skatteetaten.

Se hele undersøkelsen her

SMSØ er tilstede under Arendalsuka, både med stand og egne arrangementer.

Onsdag 15. august arrangeres «Den store skattejakten». Det er et populært barnearrangement som bevisstgjør de yngste om hvordan velferdssamfunnet finansieres ved hjelp av skatter. Det starter på Torvet klokka 11.30 og ender opp på Sam Eydes plass foran Kulturhuset om lag en time senere.

Onsdag 15. august klokka 21 er det duket for «Svarte natta» som har blitt en tradisjon under Arendalsuka for SMSØ og Skatteetaten. Her blandes politikk og musikk på en måte som alltid fyller lokalet Bakgården i Fagforeningenes hus til randen. I år er det musikalske trekkplasteret trioen Unni Wilhelmsen, Sol Heilo og Hanne Mari Karlsen. Til debatt er: Har vi glemt svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i debatten om identitet og ID-kontroll?

Hvordan kan vi hindre at kriminelle bakmenn misbruker andre personers kontrollerte identiteter for å utnytte utenlandsk arbeidskraft, skjule skattekriminalitet, skaffe seg tilgang til lån, trygd og velferdstjenester? Hvordan kan jeg vite at du er den du sier du er, og hvordan kan du bevise din egen identitet?

Marit Bjørndal fra Servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Oslo. Trude Tinnlund (LO), Nina Melsom (NHO), Idar Kreutzer (Finans Norge) Kjersti Monland (ytelsesdirektør NAV), Hans Christian Holte (skattedirektør) og sentrale politikere, deltar i debatten.

Torsdag 16. august klokka 11.15 i bystyresalen arrangerer vi «Arbeidslivskriminalitet: Kontraktsoppfølging i kommunene» som påpeker at mange kommuner har vedtatt retningslinjer for å holde kriminelle ute fra kontrakter. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet har flere punkter som gjelder offentlige anskaffelser. Likevel er det store forskjeller i hvordan kontraktsoppfølgingen er organisert og hvor effektiv den er. Noen kommuner bygger opp tunge kontrolltiltak, mens andre sliter med å gjennomføre nødvendig kontroll av kravene til lønns- og arbeidsvilkår.

Til å debattere har direktør i Skatteetatens regionavdeling og leder i SMSØ, Øivind Strømme fått med seg blant andre arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), Jon Sandnes (BNL), Per Skau (Fellesforbundet), Dag Strømsnes (Difi), og sentrale politikere.

Fredag fra kl 09:00 – 14:00 rigger vi om standen for å kunne gi ungdom gode jobbtips under tittelen Spleiselaget hjelper deg. Det er premier til alle skoleelever som svarer på spørsmål.