Samarbeid mot svart økonomi

Svart økonomi er en tyv

Erna og Jonas er med, er du?

av

Statsminister Erna Solberg

Handlehvitt og SMSØ Rogaland ble invitert med på Solamøtet 2018 av NHO Rogaland. NHO er deltaker i SMSØ og de andre deltakerne i samarbeidet i Rogaland var  der med ikke vanskelige å be.

Solamøtet er et årlig seminar med deltakere fra politikk, nærings- og samfunnsliv. Konferansen arrangeres av NHO Rogaland, Næringsforeningen, Universitetet, KS og Rogaland fylkeskommune. På årets konferanse deltok blant annet statsminister Erna Solberg, leder av Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre, administrerende direktør i NHO Kristin Skogen Lund, leder i LO Hans-Christian Gabrielsen, Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen, samt en lang rekke andre.

Selv om konferansen gjennom innlegg og debatter viste at deltakerne ikke var enig i alt kunne de alle gi sin tilslutning til Handlehvitt sitt budskap.

Bildene viser en del av dem som i løpet av dagen fikk med seg det hvite merket og som handler hvitt.

(Tekst og bilder: Ole-Aleksander Greve)

Leder av Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre
Professor emeritus Victor Norman
Administrerende direktør i NHO Kristin Skogen Lund
Hesle – og omsorgsminister Bent Høie
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne
Fylkesordfører i Hordaland Anne Gine Hestetun (AP), Margareth Vatne Rønningsen SMSØ Rogaland, fylkesordfører i Rogaland Solveig Ege Tengesdal (KrF) og Alexander Aalvik SMSØ(Rogaland)
Deltakere fra SMSØ Rogaland, Charlotte Sørås (NHO), Anniken Heimdal Tjøstheim (LO), Alexander Aalvik (Skatteetaten) og Margareth Vatne Rønningsen (Unio)

Er du enig?

Ta en kikk på handlehvitt.no for å lære mer om hvorfor og hvordan du handler hvitt.

1.094 tromsøværinger sa nei til svart arbeid

av

Flertallet av norske forbrukere handler hvitt og bidrar til fellesskapet. I helgen tok også forbrukere i Tromsø et tydelig standpunkt.

Merethe Samuelsen i god dialog med ungdommer som tok turen innom på stand.

– Svart arbeid er ikke normalen. Det store flertallet av norske forbrukere handler hvitt – og ønsker å gjøre det. Mange forbrukere er også opptatt av å vite hvordan de best mulig kan ruste seg for å unngå å bli lurt, sier Perly Paulsen leder for Samarbeid mot svart økonomi i Troms.

Holdningene til svart arbeid har blitt bedre over tid. I fjor gjennomførte Samarbeid mot svart økonomi en undersøkelse som viste at antall som innrømmer å ha handlet svart har hatt en markant nedgang fra 2009, der andelen som kjøper svart har sunket fra 23 prosent til 14 prosent.

På stand med hvitt budskap

Perly Paulsen leder av Samarbeid mot svart økonomi i Troms på stand under Boligmessa i Tromsø.

I helgen besøkte representanter fra Skatteetaten, LO, UNIO, og Troms fylkeskommune, Boligmessa i Tromsø for å promotere budskapet om at flertallet i Norge handlet hvitt. I tillegg til deltakere fra samarbeidsalliansen i Troms, deltok også Næringslivskontakten i Troms politidistrikt.

– Vi ble godt mottatt og fikk mange gode samtaler med de som kom innom på stand. De vi snakket med var enige om at vi alle nyter godt av et arbeids- og næringsliv der både forbrukere og arbeidstakere har rettigheter, og bedrifter konkurrerer på like vilkår, forteller Paulsen.

Sinnasnekkeren handler hvitt

«Sinnasnekker» Otto Robsahm tok et klart standpunkt under Boligmessa i Tromsø. Han trykte på knappen og sa klart JA til å handle hvitt.

En av de over 1000 som kom innom på stand var Sinnasnekkeren Otto Robsahm, som tydelig delte sin entusiasme for holdningskampanjen og støttet opp under budskapet. Det samme gjorde regiondirektør i Skatt nord, Rune Sørra.

Nesten en tredel av statens inntekter kommer fra bidraget du og jeg bidrar med gjennom å betale blant annet skatt- og trygdeavgift.

– De som unndrar penger fra fellesskapet bidrar til å undergrave hele vår velferdsmodell. Heldigvis viser flertallet at de verner om velferdsstatens verdier gjennom å handle hvitt og bidra til fellesskapet, avslutter Paulsen.

 

Samarbeid mot svart økonomi i Troms stod på stand med budskapet – flertallet handler hvitt. Her (f.v.) Merethe Samuelsen, næringslivskontakt i Troms Politidistrikt, Vilde Kofoed Øyen og Sara Katrine Olsen fra Skatteetaten, Perly Paulsen fra Unio

Kommunene på banen mot arbeidslivskriminalitet

av

akrimsamling4
Arbeidsgruppa som rigget dagen består av: Kari Hauge fra LO, Saima Majid fra Oslo kemnerkontor, Kenneth Henriksen fra Unio, Anne Lise Noren fra Skatt øst og Morten Oppegaard fra KS.

 

Hvordan motarbeide svart økonom i og arbeidslivskriminalitet i kommunene? var tema når SMSØ i Akershus, Oslo og Østfold inviterte til seminar mot svart økonomi.

Blant de inviterte var ordførere, rådmenn, kommunalsjefer, innkjøpssjefer og tillitsvalgte i kommunene. Det var ca. 50 deltakere i salen, og arrangørene var godt fornøyde med oppmøtet og med engasjementet blant deltakerne.
– Tiltaket skal bidra til å få med oss kommunene på arbeidet med å gjøre det vanskelig for useriøse å komme til på markedet, forteller medarrangør Anne Lise Noren, fra SMSØ Oslo og Akershus. – Det er første gang vi prøver oss på en slik konferanse, og at vi får en så bred deltakelse fra målgruppen er vi godt fornøyd med.

Utgangspunkt for konferansen var de 10 strategiske grepene som SMSØ har utarbeidet for å hindre at useriøse aktører inngår kontrakter med kommunene. For å lykkes må kommunene være aktive og ta grepene på alvor, ved blant annet ta i bruke sine egne kontrollrutiner. Noen kommuner har meldt tilbake at tiltakene ikke er ambisiøse nok, mens andre gjerne mindre kommuner er positive til påminnelsen grepene gir og den støtten de får i arbeidet gjennom disse.

Offentlige etater og næringslivet må jobbe sammen

einar_haakaas
Einar Haakaas holdt et engasjerende og tankevekkende innlegg om hvordan kriminelle nettverk fores med skattekroner

Programmet var delt i to, hvorav første del hadde innlegg om arbeidslivskriminalitetsproblematikken og svart økonomi, mens andre del av dagen var mer praktisk rettet mot hvordan kommunene kan jobbe med dette.

Foredrag av blant annet avdelingsdirektør i Kontroll og rettsanvendelse Skatt øst, Erik Nilsen, og frilansjournalist og forfatter Einar Haakaas ga forsamlingen et godt innblikk i hvilke utfordringer man står ovenfor i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nilsen la i sitt foredrag stor vekt på at samarbeid er avgjørende i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet.

– Ingen kan bekjempe svart økonomi alene; dette er et spleiselag hvor både offentlige etater og næringslivet må jobbe sammen. Nilsen understreket videre at seriøse innkjøpere og leverandører har en nøkkelrolle i for å hindre at kriminelle får innpass på markedet. Haakaas hadde kalt sitt foredrag «Kriminelle nettverk fores med skattekroner» og viste mange tankevekkende eksempler hvor offentlige aktører har benyttet seg av kriminelle leverandører.

Oppfølging er avgjørende

marianne_saetra
Innkjøpssjef i Lørenskog kommune Marainne Sætra

Andre del av dagen var mer praktisk rettet mot hva kommunene selv kan gjøre for å hindre at kriminelle aktører blir brukt av kommunene. Blant annet kunne innkjøpssjef i Lørenskog kommune, Marianne Sætra dele deres erfaring med å utarbeide en strategi mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.  – Strategien i seg selv løser lite, det er oppfølgingen som er avgjørende, slo Marianne Sætra fast.

Det ble også gitt et innblikk i utviklingen av et nytt system for elektroniske mannskapslister i Oslo kommune, som skal bidra til bedre oppfølging av leverandørene. DIFI var også representert på agendaen, med informasjon om hva de kan tilby kommunene, hovedsakelig gjennom sin hovedkanal til landets innkjøpere på nettsiden anskaffelser.no. Det ble også gitt et innblikk i ny veileder til bruk i renholdskontrakter.

Nå er det opp til kommunene å arbeide videre med de strategiske grepene, med ppfølgingstiltak fra lokalt SMSØ der det er behov.

Her finner du de 10 grepene mot svart økonomi og arbedislivskriminalitet

For øvrig ligger presentasjonene her:

Det store flertallet handler hvitt

av

Holdningene til svart arbeid har blitt bedre over tid. Ny undersøkelse viser at antall som innrømmer å ha handlet svart har hatt en nedgang fra 2009 til nå, fra 23 prosent til 14 prosent.

Samarbeid mot svart økonomi og Skatteetaten har fått Opinion til å undersøke befolkningens holdninger og kunnskaper om svart arbeid. Undersøkelsen ble gjennomført siste uke i mai og i begynnelsen av juni i år, og ble gjennomført for femte gang siden 2006

Her er hovedfunnene:

  • Mer enn 8 av 10 nordmenn sier at de ikke kjøper svart arbeid. De fleste som har handlet svart har kjøpt renhold og snekkerarbeid. Men også transporttjenester, mekaniker og malerarbeid er det mange av de som handler svart som har kjøpt.
  • Av de 9 prosentene i undersøkelsen som har kjøpt renholdsarbeid, er det 23 prosent som har handlet svart.
  • Av de 17 prosentene i undersøkelsen som har kjøpt snekkerarbeid, er det 11 prosent som har handlet svart.
  • 26 prosent sier de har kjøpt persontransport – av dem er det tre prosent som har handlet svart.
  • Antall som innrømmer å ha handlet svart har hatt en nedgang fra 2009 til nå, fra 23 prosent til 14 prosent. I 2014 var det bare 11 prosent som sa de hadde handlet svart når de fikk en nærmere definisjon hva som regnes som svart arbeid.
  • Andelen som har kjøpt svart eller har vurdert å gjøre det, er redusert fra 37 prosent til 22 prosent i perioden fra 2009 til 2016.
  • De fleste som kjøper svart arbeid gjør det via kjente og fra private. Bare 15 prosent oppgir å ha kjøpt svart fra firma.
  • Av de som oppgir at de har handlet svart sier 64 prosent at de handlet for under 6000 kroner. 4 av 10 kjenner til 6000 kroners grensen for skattefritt arbeid i hjemmet eller på bilen.
  • Pris er den vanligste begrunnelsen for å handle svart, det er hovedgrunnen for 42 prosent av de spurte.
  • Når du først kjøper svart er det ti ganger mer sannsynlig at du gjør det igjen.
  • Sju av ti mener det er enkelt å vite om man handler svart, 15 prosent mener det er vanskelig å vite.
  • Fem prosent av befolkningen oppgir at de selv har jobbet svart i løpet av de siste to årene

Les hele undersøkelsen her

Spleiselaget gjør en forskjell !

av

forskjell
Bedre kunnskap om frikort, lønnslipp og arbeidsavtale, og mer kritisk til svart arbeid. Det er noen av de positive resultatene Spleiselaget ser etter et besøk til elever på videregående skole.

Etter at Spleiselaget for videregående skole ble heldigitalisert i 2014 har de benyttet anledningen til å sende ut spørsmål til alle elevene som deltar i undervisningen. Når elevene logger seg på presentasjonen med mobiltelefonen sin mottar de fem spørsmål om skatt og arbeidsliv. Når presentasjonen er ferdig mottar de fem nye spørsmål om samme tema. Ingen elever svarer på de samme spørsmålene to ganger.

Mer kunnskapNår vi krysser svarene fra disse ti ulike spørsmålene ser de flere positive resultat. Det er blant annet langt flere som vet hva frikortgrensen er etter et besøk fra Spleiselaget i forhold til de som enda ikke har hatt besøk fra Spleiselaget. Det samme gjelder også for viktigheten av en arbeidskontrakt, og hvorfor alle skal få en lønnslipp ved utbetaling av lønn.

Bedre holdning

Undersøkelsen viser også at det er flere synes det er uakseptabelt å tjene 20.000 kroner svart etter et besøk fra oss. Det er også flere som svarer at svart arbeid er et tyveri fra felleskapet etter en spleiselagspresentasjon, enn før besøk av Spleiselaget.

Motiverende for videreutviklingen

Det er veiledere fra Skatteetaten som er ute og besøker elevene på videregående skoler over hele landet. Siden oppstarten i 2006 har de møtt over 250 000 elever. Selv om alle regionene er ute og veileder, har skatt Midt-Norge et ekstra ansvar for drifting og videreutvikling av spleiselagsproduktene.  Oppgaveleder Kristina Reinholdtsen synes det er spennende å få lov til å drive med holdningsskapende arbeid.
– Det er ekstra motiverende når vi ser at både holdninger endres og kunnskapsnivået øker, sier hun.

For mer informasjon om Spleiselaget, og for å se hvordan de en presentasjon foregår, se film her