Denne uken får hele 4000 4. og 5.klassinger over hele landet lære om skatt, velferd og demokrati.
Hvorfor betaler vi egentlig skatt, og hva brukes pengene til? Hva er velferd? Hva betyr det egentlig at vi har et demokrati? Dette er temaer som kan være ganske vanskelige – og kanskje litt kjedelige?

 

Denne uken er 150 veiledere fra Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) «lærere for en dag». Veilederene kommer bl.a fra KS, LO, NHO, YS, Unio, Skatteetaten og andre organisasjoner i arbeids- og næringslivet. I tillegg er flere ordførere med ut i skolen. Sammen gjennomfører de Ungt entreprenørskaps program «Vårt lokalsamfunn». Vårt lokalsamfunn er et pedagogisk program der elevene på en enkel måte gjør seg kjent med samfunnet rundt seg, yrker, lønn, skatt, demokrati og velferdsstaten. Les mer HER. https://www.ue.no/Laerere-og-forelesere/Grunnskole-1-7-trinn/Vaart-lokalsamfunn/(language)/nor-NO

 

Forankret i overordnet del av læreplanene

– Demokrati og medborgerskap skal gi elevene forståelse av de utfordringene som ligger i å leve sammen i et fellesskap og at alle har samme rett og mulighet til å delta i utformingen av samfunnet. Gjennom «Vårt lokalsamfunn» lærer elevene dette på en praktisk måte, og det blir enda mer relevant når vi bruker veiledere fra Samarbeid mot svart økonomi og Skatteetaten, forklarer administrerende direktør Grete I. Nykkelmo i Ungt Entreprenørskap Norge. 

 

Toppledere, ordførere, tillitsvalgte, bedriftsledere, saksbehandlere og arbeidstakere

Det er et stort spenn i bakgrunnen til veilederne som er ute i skolen i løpet av uken. På Voksen skole i Oslo er det LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og skattedirektør Hans Christian Holte som står for undervisningen:

– I denne undervisningstimen ønsker vi å gi elevene et innblikk i sammenhengen mellom verdiskaping, skatt og velferd, og hva det har å si for bedrifter, arbeidsplasser og hverdagen vår. Målet er at elevene får god forståelse for hvorfor vi betaler skatt, og dermed også gode holdninger til det å betale skatt, sier skattedirektør Holte. Samarbeidet med Ungt Entreprenørskap er verdifullt for oss i Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi, og denne gjennomføringen har blitt en årlig tradisjon. Ved å delta på disse programmene får vi en god mulighet til å bli kjent med fremtidens skattytere og til å bidra til økt kunnskap om skattesystemet vårt hos de som skal føre lokalsamfunnet og velferdsstaten videre, sier Holte. 

 

Svart arbeid er en tyv

– Å være lærer for en dag for klasser med opp til 30 elleveåringer er utfordrende, morsomt og ikke minst viktig, sier Karl Børre Reite, prosjektleder i SMSØ. Vi er svært glade for at hele 150 veiledere stiller opp. Både antall veiledere og antall elever er ny rekord i denne sammenhengen. Samarbeid mot svart økonomi er svært aktive i ungdomskolen og videregående skole med undervisningsopplegget Spleiselaget og dataspillet Spleiselaget Byen. Når det gjelder barneskole har SMSØ valgt å ikke utvikle noe eget, men heller bruke Ungt entreprenørskaps program «Vårt lokalsamfunn».  Det engasjerer både veilederne og elevene. Spesielt økta om yrker, lønn og skatt er relevant for oss. Elevene synes først det er ganske dumt at noen «tar» av pengene de har

tjent, men når de skjønner sammenhengen, synes de gjerne at skatt er bra. Og de fleste blir i løpet av dagen enige i at svart arbeid er en tyv.

Difi har lagt listen for hva kommunene minimum må gjøre for å stille og følge opp krav til lønns- og arbeidsforhold.

Den nye veilederen ble lansert 10.september 2018 sammen med et praktisk risikostyringsverktøy.

Veilederen tar utgangspunkt i de lovpålagte pliktene kommunene har, og vil dermed gi uttrykk for et minimusnivå for innsatsen som skal gjøres.  En av bakgrunnene for den nye veilederen var at ASD, KS, Difi og Arbeidstilsynet så at det var mangler ved oppfølgingen i kommunene. Det var derfor et behov for å sørge for å gi konkret veiledning på dette nivået. –Det er bra med ambisjoner, men det er viktig å komme i mål med minimumsløsningen først, fremhold Anne Cathrine Jacobsen som la frem veilederen på vegne av Difi.

Offentlige innkjøpere skal være i front mot arbeidslivskriminalitet

-Offentlige anskaffelser skal motvirke arbeidslivskriminalitet, fremholdt statssekretær Morten Bakke (ASD) i sin innledning. Det offentlige skal være i front i denne kampen. Han berømmet de som har tatt grep mot arbeidslivskriminalitet. På denne måten bidrar innkjøperne til at de som bygger barnehagene har ordnede forhold.

Det ble også lagt frem et risikostyringsverktøy som kan brukes av innkjøpere i kommuner og fylkeskommuner for å vurdere risiko i de enkelte anskaffelsene. Dermed har de også mulighet til å velge hvilket nivå de skal legge oppfølgingen på.

Samarbeid mot svart økonomi viser til den gamle veilederen i våre «10 strategiske grep» som er vedtatt i en rekke kommuner.

Vi vil den nærmeste tiden se på hvordan vi oppdaterer de strategiske grepene med den nye veilederen, samtidig som vi tar høyde for oppfølging av tilleggskrav knyttet til f.eks  lærlinger, faglærte, antall ledd, språk og betaling via bank.

Den nye veilederen:  https://www.anskaffelser.no/nyhet/2018-06-11/ny-veileder-om-krav-til-lonns-og-arbeidsvilkar-i-offentlige-anskaffelser-kommer-til

Risikovurderingsverktøyet: https://www.anskaffelser.no/verktoy/risikovurderingsverktoy-lonns-og-arbeidsvilkar

For femte gang deltok SMSØ på Arendalsuka, et arrangementet som det i media diskuteres om allerede nå kan kalles en institusjon. Gjennom årets uke fikk vi satt fokus på bruk av falsk ID hos mange arbeidstakere, kontraktsoppfølging i kommunene og vi fikk lært mange barn hvordan velferds-Norge blir finansiert.

På standen vår klikket tusener av personer på den hvite knappen for å tilkjennegi at de, som flertallet av befolkningen, handler hvitt. Og på fredagen var mange elever fra ungdoms- og videregående skoler innom standen for å få starthjelp i arbeidslivet.

Selv nattestid var SMSØ-standen den mest synlige standen av alle.

Vi vil takke alle som har bidratt til å få gjennomført våre aktiviteter på Arendalsuka på en så god måte.

Mange kommuner og offentlige organer har kommet langt med å stille krav for å holde kriminelle ute fra kontraktene fikk vi høre på SMSØ’s seminar på Arendalsuka. Men klarer vi å følge det skikkelig opp?

Flere av innlederne pekte på at det er gledelig at over 170 kommuner har vedtatt regler for å holde kriminelle ute fra kontraktene. Det samme har flere statlige innkjøpere og en rekke private entreprenører. Spørsmålet er om vi klarer å etablere et system for å finne de som prøver å lure systemet.

Kjærsti Theodorsen (innkjøper Øvre Romerike) fortalte om hvordan ØRIK har innført stedlig kontroll som første tiltak der det er risiko. De har sluttet med massiv dokumentasjonskontroll, der de likevel fant lite. I stedet gjør de en risikovurdering der de samarbeider bl.a med Skatteoppkreveren og Skatteetaten. Dette har vist seg nyttig.
– Fortsatt er vi best på den lovbestemte oppfølgingen. Det gjenstår en del før vi er i mål med oppfølgingen på tilleggskrav som f.eks lærlinger og faglærte, fremholdt Theodorsen.

Beatrice Dankertsen Hennyng (KS Advokatene) ga oss en oversikt over hvor langt kommunenes kontrollansvar går.
–Alle krav som stilles må følges opp. Samtidig skal kommunene ikke overta politiets og kontrolletatenes rolle. Allerede når det kommer til stedlig kontroll er dette noe som det ikke er hjemmel til, men som man må kontraktsfeste i hvert tilfelle slik ØRIK har gjort. Hennyng viste også til at det kommer en ny veileder på kontraktsoppfølging i høst, noe også arbeidsminister Anniken Haugli så frem til.

Jon Sandnes (BNL) og Per Skau (Fellesforbundet) var opptatt av å få til en god arbeidsdeling og en kontraktsoppfølging som fungerer. Sandnes ga gode ord til ØRIK, som har en oppfølgingsstrategi. De vet hvilken type leverandører de ønsker å handle med, og sørger for å etterleve det. Per Skau var klar på at «alle ikke kan gjøre alt». Kontrolletatene har sine områder de er eksperter på innen f.eks skatt og HMS. Kommunene må imidlertid ha så god kontroll at de kan gi kontrolletatene beskjed når det foregår lovbrudd. Samtidig er det neppe andre enn kommunene som kan følge opp f.eks krav til lærlinger og faglærte slik situasjonene er i dag.

Øivind Strømme (Skattedirektoratet) og Dag Strømsnes samtalte bl.a om nytten av åpne næringslivsdata og bruken av teknologi.

Også i den politiske debatten kom det frem flere interessante synspunkter, selv om det ikke var mulig å komme frem til en fiks ferdig løsning i løpet av de 90 minuttene som seminaret varte.

Til sammen synes det å være et godt grunnlag for å få på plass en god kontraktsoppfølging og en god arbeidsdeling, både på den lovbestemte påse-plikten og på tilleggskravene.

Seminaret og debatten kan du se her skatteetat.aventia.no/no/archive/6

Behovet for styrket ID-kontroll ble godt belyst på «Svarte natta» i Arendalsuka. Men hvor ble det av løsningene fra politikerne?

Marit Bjørndal fra Servicesenter for utenlandske arbeidstakere innledet om hvordan èn arbeidstakeres identitet kan brukes av 5-6 svart avlønnede personer samtidig. Dette gir kriminelle bakmenn mulighet til å skjule svart økonomi og tappe staten for urettmessige velferdstjenester. Hennes svar er at vi trenger et sterkt ID-kort med søkbar biometri for å komme ID-karusellene til livs.

Dette ble støttet fra flere hold i debatten, bl.a fra Idar Kreutzer (Finans Norge) og skattedirektør Hans Christian Holte.

Holte trakk frem flere forhold som må på plass

1. Én person, én identitet i Norge
2. Enhver som har fått tildelt et norsk identitetsnummer, i form av et d-nummer eller et fødselsnummer, skal gis mulighet til å dokumentere på en troverdig måte at han er rette eier av identitetsnummeret fysisk og digitalt, for å ivareta grunnleggende behov.
3. Alle med et norsk identitetsnummer skal oppleve trygghet for at ingen andre skal kunne overta identiteten. Ingen med norsk identitetsnummer skal utsettes for ID-tyveri.
4. Ingen skal kunne operere med falske eller fiktive identiteter i Norge

Dette betyr at vi har behov for et sterkt ID-kort for alle som har et ID-nummer i Norge.

https://www.skatteetaten.no/presse/nyhetsrommet/okt-samarbeid-for-id-sikkerhet/

Med hjelp av et plutselig regnskyll på utendørsscenen i Bakgården kom det ikke godt nok frem at det nasjonale ID-kortet ikke vil løse disse utfordringene slik det er planlagt nå. Det sterke ID-kortet med søkbar biometri må gis til alle som har et ID-nummer i Norge, ikke bare til de som har et norsk pass.

Dermed kom det heller ikke lovnader fra politikerne om hvordan vi skal hindre kriminelle bakmenn i å misbruke ekte og kontrollerte identiteter.

Svarte natta ble avsluttet med en konsert med Unni Wilhelmsen, Sol Heilo og Hanne Mari Karlsen, til glede for et fulltallig og regnvått publikum i Bakgården i Arendal.

Spørsmålene til debatt var: Har vi glemt svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i debatten om identitet og ID-kontroll? Hvordan kan vi hindre at kriminelle bakmenn misbruker andre personers kontrollerte identiteter for å utnytte utenlandsk arbeidskraft, skjule skattekriminalitet, skaffe seg tilgang til lån, trygd og velferdstjenester? Hvordan kan jeg vite at du er den du sier du er, og hvordan kan du bevise din egen identitet? Trenger vi et sterkt ID-kort med søkbar biometri? Vil det nasjonale ID-kortet løse utfordringene, eller trenger vi andre løsninger?

Deltakere i debatten var : Trude Tinnlund (LO), Nina Melsom (NHO),Idar Kreutzer (Finans Norge) Kjersti Monland (ytelsesdirektør NAV), Atle Roll-Matthiesen (Politidirektoratet), Hans Christian Holte (skattedirektør), Maria Aasen-Svensrud (Ap), Margret Hagerup (H). Du kan se opptak av debatten på skatteetat.aventia.no