Det diskuteres stadig hvilke modeller kommuner og fylkeskommuner bør bruke for å holde kriminelle ute fra kontraktkjedene. Mens debatten pågår, anbefaler vi fortsatt de 10 strategiske grepene.

Det er lett å gå seg vill i de forskjellige modellene, (SMSØ-modellen, Skiensmodellen, Oslomodellen, Telemarksmodellen og andre løsninger) som er laget for å holde kriminelle ute fra kontraktskjedene i offentlig innkjøp. De 10 strategiske grepene (SMSØ-modellen) samler de gode grepene alle er enige om. Modellen danner helt eller delvis grunnlag for vedtak i svært mange kommuner over hele landet. Den er utformet slik at den kan brukes mot alle typer risikoanskaffelser, og den tar utgangspunkt i de omforente seriøsitetsbestemmelsene i bygg.

Partene i Samarbeid mot svart økonomi vedtok nylig at vi fortsatt står samlet bak SMSØ-modellen og anbefaler denne brukt.

Denne enigheten påvirkes ikke av debattene som pågår om endringer i seriøsitets-bestemmelsene, arbeidet med en nasjonal modell eller andre endringer og forbedringer.
Det vil være uenigheter om hva som er de aller beste løsningene. Det er derimot ikke uenighet om at vi har et sett med gode og praktiske løsninger som kan brukes umiddelbart.

Vi holder fast på SMSØ-modellen frem til vi er enige om å gjøre endringer i den.
Å bruke SMSØ-modellen er fortsatt trygt, enkelt og effektivt!

Ta gjerne kontakt på post@samarbeidmotsvartokonomi.no dersom dere har spørsmål.

De strategiske grepene

Hør mer om hvordan det arbeides i Ålesund.

Les de ti strategiske grepene her

Nordmenn kjøper varer og tjenester i stort omfang, men ikke alle tilbydere er like seriøse. Når privatpersoner og firma ikke betaler skatter og avgifter som reglene tilsier, går fellesskapet glipp av store summer.  Nærmere 7 av 10 vil gjerne bruke ekstra tid for å sjekke om en leverandør er seriøs og bidrar til fellesskapet. Men de mener bakgrunnssjekken må være rask og enkel.    

Vil gjerne gjøre bakgrunnssjekk

I dag har forbrukere få muligheter til å gjøre en seriøsitetssjekk av en mulig leverandør. Men flertallet ønsker å gjøre en slik bakgrunnssjekk hvis de hadde fått muligheten. Det viser en undersøkelse fra Opinion, på bestilling fra Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ).

• 8 av 10 svarer at det er viktig at de vi handler fra driver hvitt
• Et flertall, nærmere 7 av 10, svarer at de vil bruke litt ekstra tid på å sjekke at leverandørene handler hvitt.
  • Folk i Oslo-området og Nord-Norge er villig til å bruke mest tid. De som bor på Sørlandet utmerker seg i motsatt retning.
• En leverandørsjekk på en oppussingsjobb til 50 000 kroner synes de fleste bør gå fort:
  • 32 prosent synes det skal ta under fem minutter
  • Over halvparten synes det skal ta under 10 minutter
  • Én av fem er villig til å bruke mer enn en halvtime.

Bør settes i stand til å velge bort useriøse

Mange forbrukere ønsker seg en slik seriøsitetssjekk som gir en god oversikt samtidig som den er rask og effektiv. Det stiller store krav til utforming, brukervennlighet og om du umiddelbart kan stole på svarene du får.

– Undersøkelsen viser at de fleste er villige til å investere litt tid i å sjekke at de handler hvitt, og at det må lages en ordning som er enkel å bruke og forstå dersom den skal være til nytte for flertallet av forbrukerne, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Regjeringen peker i Forbrukermeldingen på eBevis-ordningen som et mulig verktøy for privatpersoner. eBevis er en tjeneste som gjør det enkelt å utveksle sanntidsinformasjon mellom norske leverandører og det offentlige. Her får innkjøper tilgang til firmaattest, informasjon om konkurs og regnskap og informasjon om en leverandør skylder skatter og avgifter – alt samlet i en portal og tilgjengelig digitalt.

– Både forbrukere og næringsliv etterspør oppdatert informasjon. Her bør alle gode krefter gå sammen for å lage noe som faktisk gjør det mulig for forbrukerne å velge bort useriøse leverandører. Det kan bidra til å redusere arbeidslivskriminalitet, sier Holte.

Her kan du lese hele undersøkelsen

Også i år er vi til stede under Arendalsuka.
Samarbeid mot svart økonomi er direkte involvert i følgende arrangementer:

12. – 16. august	Hele dagen	Stand	Sam Eydes plass
14. august	08:30 – 09:30	Seriøse bedrifter i offentlige anskaffelser	MØR biffhus
14. august	12:30 – 13:30	Den store skattejakten	Torvet
14. august	21:00 – 23:15	Svarte natta Debatt: Forbrukermakt mot svart økonomi? Konsert: Jonas Fjeld	Bakgården, Tyholmen
15. august	10:30 – 11:45	Seriøsitet i byggenæringen Hvordan finner vi tiltakene som virker?	Arendal kulturhus, Bystyresalen
16. august	09:00 – 14:00	Demokrati-sti	Standen vår, Sam Eydes plass

Hvor kommer skatten fra og hva bruker vi den til? Det vet mange av barna i Arendal, mye takket være Skatteetatens veiledere.  Rebusløpet Den store skattejakten engasjerte under Arendalsuka. Se video!

‒ Det er urettferdig at noen ikke betaler skatt, da får vi ikke penger til skolen og til at noen kan passe på mormor, sa et av barna som møtte opp til spennende skattejakt tirsdag 15. august.

Hvem skulle tro at skatt kunne skape stort engasjement hos barn fra seks til 12 år? Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), får de yngste med på premissene om at det er viktig at alle bidrar. Det gjør de ved å arrangere rebusløp gjennom Arendals gater der alle glemmer at himmelen har åpnet seg.

 

Starter med de unge

‒ Skal vi ha et samfunn der alle er med på spleiselaget velferdssamfunnet vårt er bygget på, må vi ha med de yngste av oss, sa Cecilie Solum, regiondirektør i Skatt sør, som for anledningen var skattesjef.

Fra scenen på torvet i Arendal forteller YS-leder Jorunn Berland og skuespillerspire

Ola Petrus Holm (10 år) om skatt og hva skattepengene brukes til. Tyvene Tom og Tiril kommer snikende og tar skatten og stikker av med den – jakten er i gang.  Sammen med dyktige skatteveiledere fra Skatteetaten kom de rundt 70 barna frem til løsningsordet «spleiser». Underveis var det mye som kunne læres på de ulike postene som var plassert hos samarbeidspartnerne i SMSØ (KS, LO, NHO, YS, Unio og Skatteetaten).

‒Vet dere det? At når vi betaler skatt av det vi tjener så har vi råd til å betale for politiet så de kan passe på oss, spør Pia Hansen Rolstad barna. Hun var en av de ni skattejegerne fra forebyggende veiledning i Skatt sør.

Forsto verdien av skatt

Skattesjefen tok i mot barna i målområdet, der også tyvene hadde tatt til fornuft og kommet angrende tilbake. Også de hadde innsett verdien av å betale skatt.

Barna fikk ti gullmynter i premie, hvorav tre måtte fordeles til fellesskapet. Flere trengte litt tid til å tenke gjennom sin utdeling. Likevel fikk politi, sykehus, flykninger, skole og de gamle alle sin andel gullmynter. Tyvene fikk også noen, på den måten slapp de å stjele fra fellesskapet, resonerte et par av barna seg frem til.

‒ Jeg ga til sykehus, skole og de eldre. Det gjelder å ikke holde alt for seg selv, men å dele, sier Ola Petrus Holm.

Les sak om Den store skattejakten i Arendals Tidende: https://arendalstidende.no/kultur/ola-debuterte-betalt-skuespiller-pa-arendalsuka/

Fikk du ikke med deg Skattejakten? Da kan du spille Spleiselaget Byen, og få litt av samme følelsen.