Det diskuteres stadig hvilke modeller kommuner og fylkeskommuner bør bruke for å holde kriminelle ute fra kontraktkjedene. Mens debatten pågår, anbefaler vi fortsatt de 10 strategiske grepene.

Det er lett å gå seg vill i de forskjellige modellene, (SMSØ-modellen, Skiensmodellen, Oslomodellen, Telemarksmodellen og andre løsninger) som er laget for å holde kriminelle ute fra kontraktskjedene i offentlig innkjøp. De 10 strategiske grepene (SMSØ-modellen) samler de gode grepene alle er enige om. Modellen danner helt eller delvis grunnlag for vedtak i svært mange kommuner over hele landet. Den er utformet slik at den kan brukes mot alle typer risikoanskaffelser, og den tar utgangspunkt i de omforente seriøsitetsbestemmelsene i bygg.

Partene i Samarbeid mot svart økonomi vedtok nylig at vi fortsatt står samlet bak SMSØ-modellen og anbefaler denne brukt.

Denne enigheten påvirkes ikke av debattene som pågår om endringer i seriøsitets-bestemmelsene, arbeidet med en nasjonal modell eller andre endringer og forbedringer.
Det vil være uenigheter om hva som er de aller beste løsningene. Det er derimot ikke uenighet om at vi har et sett med gode og praktiske løsninger som kan brukes umiddelbart.

Vi holder fast på SMSØ-modellen frem til vi er enige om å gjøre endringer i den.
Å bruke SMSØ-modellen er fortsatt trygt, enkelt og effektivt!

Ta gjerne kontakt på post@samarbeidmotsvartokonomi.no dersom dere har spørsmål.

De strategiske grepene

Hør mer om hvordan det arbeides i Ålesund.

Les de ti strategiske grepene her

Samarbeid Mot Svart Økonomi (SMSØ) går for to nye år sammen med Ungt Entreprenørskap for å bygge kunnskap og positive holdninger til skatter og avgifter hos unge.

«Vi er glade for samarbeidet med Ungt Entreprenørskap. Gjennom fells innsats ønsker vi å  å hindre svart økonomi og å bygge kunnskap  om  hvordan skatter og avgifter bidrar til å bygge det moderne norske samfunnet. Forståelse for sammenhengen mellom arbeid, verdiskaping, skatt og velferd er viktig kunnskap for alle generasjoner, også de unge», sier Marta Johanne Gjengedal, leder av SMSØ og divisjonsdirektør i Skatteetaten.

SMSØ har samarbeidet med Ungt Entreprenørskap gjennom mange år. Gjennom programmer helt fra barneskolen og til høyere utdanning  når SMSØ på denne måten ut til barn og unge med informasjon om personlig økonomi, bedriftsøkonomi, skatter og avgifter; hvorfor de er der og hva de benyttes til. I barneskolen handler programmet Vårt lokalsamfunn om demokrati, rettigheter og hvordan skatter og avgifter brukes til å bygge det norske samfunnet. I de neste skoletrinnene omfatter samarbeidet opplæring på regnskap gjennom Ungt Entreprenørskap sine bedriftsprogram; Elevbedrift i ungdomsskolen, Ungdomsbedrift i videregående skole og Studentbedrift i høyere utdanning. Totalt  kan SMSØ gjennom Ungt Entreprenørskap nå ut til om lag 75.000 barn og unge med opplæring i økonomi, skatter og avgifter.

«I Norge har vi et unikt samarbeid med SMSØ,  Skatteetaten og Brønnøysundregistrene. Dette gjør våre programmer til en god treningsarena for elever og studenter, og gir dem nyttig kunnskap og gode holdninger de får bruk for både privat og profesjonelt. Vi gleder oss derfor til å jobbe videre sammen med SMSØ i årene framover», sier adm.dir. i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo.

SMSØ (Samarbeid Mot Svart Økonomi) er et samarbeid mellom partene i arbeids- og næringslivet og Skatteetaten. SMSØ består av KS, LO, NHO, YS, Unio og Skatteetaten, og jobber forebyggende og holdningsendrende mot svart økonomi på flere områder som forbrukere, offentlige innkjøpere og barn/ungdom.

Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og skape verdier. Ungt Entreprenørskap er en ideell stiftelse som i samarbeid med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. De har i dag programmer i hele skoleløpet og i hele landet, og totalt omfatter aktiviteten ca 150 000 elever og studenter, 15 000 lærere og 20 000 frivillige fra arbeids- og næringsliv.

Nordmenn kjøper varer og tjenester i stort omfang, men ikke alle tilbydere er like seriøse. Når privatpersoner og firma ikke betaler skatter og avgifter som reglene tilsier, går fellesskapet glipp av store summer.  Nærmere 7 av 10 vil gjerne bruke ekstra tid for å sjekke om en leverandør er seriøs og bidrar til fellesskapet. Men de mener bakgrunnssjekken må være rask og enkel.    

Vil gjerne gjøre bakgrunnssjekk

I dag har forbrukere få muligheter til å gjøre en seriøsitetssjekk av en mulig leverandør. Men flertallet ønsker å gjøre en slik bakgrunnssjekk hvis de hadde fått muligheten. Det viser en undersøkelse fra Opinion, på bestilling fra Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ).

• 8 av 10 svarer at det er viktig at de vi handler fra driver hvitt
• Et flertall, nærmere 7 av 10, svarer at de vil bruke litt ekstra tid på å sjekke at leverandørene handler hvitt.
  • Folk i Oslo-området og Nord-Norge er villig til å bruke mest tid. De som bor på Sørlandet utmerker seg i motsatt retning.
• En leverandørsjekk på en oppussingsjobb til 50 000 kroner synes de fleste bør gå fort:
  • 32 prosent synes det skal ta under fem minutter
  • Over halvparten synes det skal ta under 10 minutter
  • Én av fem er villig til å bruke mer enn en halvtime.

Bør settes i stand til å velge bort useriøse

Mange forbrukere ønsker seg en slik seriøsitetssjekk som gir en god oversikt samtidig som den er rask og effektiv. Det stiller store krav til utforming, brukervennlighet og om du umiddelbart kan stole på svarene du får.

– Undersøkelsen viser at de fleste er villige til å investere litt tid i å sjekke at de handler hvitt, og at det må lages en ordning som er enkel å bruke og forstå dersom den skal være til nytte for flertallet av forbrukerne, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Regjeringen peker i Forbrukermeldingen på eBevis-ordningen som et mulig verktøy for privatpersoner. eBevis er en tjeneste som gjør det enkelt å utveksle sanntidsinformasjon mellom norske leverandører og det offentlige. Her får innkjøper tilgang til firmaattest, informasjon om konkurs og regnskap og informasjon om en leverandør skylder skatter og avgifter – alt samlet i en portal og tilgjengelig digitalt.

– Både forbrukere og næringsliv etterspør oppdatert informasjon. Her bør alle gode krefter gå sammen for å lage noe som faktisk gjør det mulig for forbrukerne å velge bort useriøse leverandører. Det kan bidra til å redusere arbeidslivskriminalitet, sier Holte.

Her kan du lese hele undersøkelsen

SMSØs 10 strategiske grep for for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner foreligger nå i juli 2019 i en oppdatert versjon.

SMSØ tar mål av seg til å påvirke innkjøpere i privat og offentlig sektor til å ta i bruk retningslinjer, rutiner og verktøy som holder kriminelle ute fra kontraktskjedene i bransjer som bygg og renhold.

Derfor har vi utarbeidet 10 strategiske grep for kommuner og fylkeskommuner.

Vi ønsker å gjøre det enklere å hindre arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og svart økonomi i offentlige kontrakter. Hittil har rundt 170 kommuner kommet godt i gang med dette arbeidet. Nå foreligger det en oppdatert versjon av de strategiske grepene.

Den oppdaterte versjonen finner du her